og nå, for noe helt annet … Balenciaga Fall 2009 er absolutt en stor avgang fra den ultra-strukturerte, futuristiske, til tider minimalistiske samlinger vi har sett fra Nicolas Ghesquiè over fortiden et par år. Det er ikke noe romalder om disse sterkt parisiske klærne, og som bare tjener til å bevise hva en allsidig designer Ghesquière er og vil fortsette å bli. Alle som kan gjøre så strukturerte dresser at bare å se på dem forbedrer holdningen og silkekjolene så langsomme og luftige at jeg vil slappe av hele dagen i dem, er verdt det sum penger Balenciagas morselskap betaler ham. En ett-trick-ponni, det er han tydeligvis ikke.

Denne samlingen får meg til å flytte til Paris, finne en liten leilighet på venstre bredd og late som om jeg er like fantastisk som menneskene som designer og bruker disse tingene. Jeg er tydeligvis ikke, og jeg snakker ikke en slikk av fransk, men en jente kan drømme, og det er akkurat det disse klærne får meg til å gjøre. Det er et antrekk for enhver parisisk anledning her – glitrende monterte topper med vakkert draperte silkeskjørt og bukser, pene dresser med innpakkede midjer, fløyelsfrakk kjoler med flytende silkesjer og luftig draperte trykte kjoler av lette rene stoff. Det er en og annen par vanlige bukser, men det er for mange fantastiske ting som blir presentert for å tenke mye på noe så banalt som et par herreklærbukser. Samlingen minner meg også om 1940-tallet, men på en helt annen måte enn Prada War Collection gjorde-dette er klærne til filmstjerner som laget eskapistfilmer om romantikk og useriøs, ikke hardtslående epos fra andre verdenskrig.